 |
| "bestefars gamle øks og hoggestabbe" |
Livet er brutalt, og skal man ha høns så må man også kunne avlive dem - enten pga sykdom eller fordi det blir for mange haner i flokken. Klassikeren da er en
skarp øks og en hoggestabbe (Pål - vi har vel egentlig ikke diskutert dette men du skjønner vel at det er DIN jobb siden det er DINE høner!). Det er lurt å ta hønen eller hanen enten når den har gått til ro for kvelden eller før den har våknet om morgenen, da slipper man stresset med å jakte på den først og at den er urolig. Hold den hengende i bena og sørg for å få samlet tuppen på vingene i samme hånden. Så samler du mot og kraft og snurrer den hardt rundt slik at den på slutten av runden treffer huggestabben og blir slått i svime. Den må så holdes slik at hodet ligger inn på hoggestabben, og så er det med skikkelig kraft å svinge øksen og å hogge av hodet. Og historiene man har hørt om haner som løper rundt etter at hodet et hugget av er nesten sanne, så det er bare å forberede seg på sprelling og flaksing mens du holder den opp ned sånn at blodet renner ut. Når jeg var lita sparte jeg i miiiinst to uker før bestefar og pappa tok meg med til et hønseri (eller hva det var) der jeg fikk plukke meg ut to kyllinger; Tuppen og Lillemor. Tuppen viste seg etter hvert å være en agressiv hane som det IKKE var greit å ha gående løs på plenen. Hverken bestefar eller pappa orket å ta livet av han, men heldigvis tråde naboen hjelpende til og var veldig fornøyd med å få Tuppen til middag i bytte for henrettelsen - ingen av oss som hadde orket å spise han uansett *grøss*
